Jeg er en båssetter. Ikke at jeg (forhånds)dømmer folk flest, men jeg har alltid en sånn jævla trang til å måtte sette meg sjøl i bås. Jeg vil vite hvem og hva jeg er og hvor jeg har meg. Per nu sitter jeg ved pulten heime, men utover det har jeg ikke den ringeste anelse.
Fact: Jeg er fryktelig typisk Libra. Sev om jeg ikke liker det at all, så lar jeg meg dytte rundt av folks meninger. Og ikke bare folk jeg liker engang! Når jeg tenker over det, så er det veldig tydelig at mine stae meninger kan rokkes fryktelig lett med et velplassert argument. Eller bare av prinsipp.
Altså, ta foreksempel religion. Per nu kan jeg ikke tenke meg at jeg noen gang kommer til å tru på f. eks. Gud, men hallooggoddag, jeg kan ikke vite det sikkert at all. Men ja, om noen beviser for meg at Gud finnes... så veit jeg ikke hva jeg gjør.
Uansett. Sånn nå er jeg Satanist. Eller var, eller hva faen. Jeg blei usikker for ei lita stund sida pga sitatet på begynnelsen av Behemoths "Antichristian Phenomenon". Sitatet i seg sjøl hadde ikke noe å si, men jeg googla det og kom fram til et intervju med vokalist Nergal: "It's [LaVeyan Satanism] too materialistic and... not so deep spiritually." Og jeg er fortsatt litt der at sjøl om det er hans personlige mening og Satanisme, som alle livssyn, er åpent for personlig tolkning (Satanisme mindre enn de fleste, tho), så kommer jeg alltid til å ha den tanken i hodet, sant? Eller ev. til jeg har funnet bevis på det motsatte. Men jeg trur ikke jula er beste tida å lese The Satanic Bible igjen.
Og som noen nettopp sa: "Jeg vil ikke tenke for mye på sånn, for man blir lost ._.". Jeg har for lengst ødelagt Virkeligheten jeg vokste opp med (jeg tror ikke den var veldig god eller godt teipa sammen ellerno', så jeg saatser på at det ikke var så stort tap), men jeg har altfor lite grunnlag til å bygge opp en ny en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar